Det er lett å bli oppgitt over menneskets tilstand, over våre regjeringer og korporasjoner som har makten i vår verden. Det er så mye urettferdighet og korttenkthet som ikke gagner noen av partene i lengden. Betyr det at vi skal gi opp og la verden seile sin egen sjø? Eller har vi faktisk en reel mulighet til å endre våre omgivelser?
Teksten er hentet fra tidsskriftet “Vår Verden” nr. 3 1978, forfattet av Arvid Wold. Teksten er noe forkortet og modifisert. Jeg har skrevet av en del avsnitt fra den første delen av artikkelen – den andre halvparten er publisert i neste nummer. Det har jeg ikke for hånden nå, men jeg skal se om jeg klarer å oppdrive det!
I dag er det en gryende interesse for det som har med selvberging å gjøre, – et uttrykk for den økte erkjennelse av den “avstumping” både av mennesker, natur og miljø, nasjonalt og globalt, som vår teknifiserte og industrialiserte samfunnsform har som konsekvens.
En side av den menneskelige “avstumping” skjer gjennom vår ernæringspraksis. Tema i denne artikkelen er viktige ernæringsmessige aspekter i et selvbergingsperspektiv.
Verden har de siste hundre årene gjennomgått en enorm forandring når det kommer til forbruk og ressursutvinning. Idag tar den vestlige verden disse godene for gitt – den oppvoksende generasjonen vet knapt om noen annen virkelighet en den vi lever i nå. Men – hvor lenge kan jorden gi oss nok energi og ressurser til å opprettholde dagens levestandard? Har vårt forbruksnivå en utløpsdato?
Overskriften er hentet fra lederartikkelen til Charlotte Haug, som ble publisert i ‘Tidsskift for Den norske legeforening’ i januar. Jeg anbefaler alle å lese hele artikkelen! Den er riktig nok rettet mot legestanden, men prinsippene som blir belyst er aktuelle for alle. Den omtaler blant annet viktigheten av en åpen og aktiv debatt, spesielt rundt de virkelig kontroversielle emnene.
Jeg ønsker å belyse en usunn side ved dagens kristendom – hvordan forholder vi oss til kritiske spørsmål og uenigheter? Det har vist seg å være en gjentakende holdning i mange kristne sammenhenger, både i vår tid og tidligere, at kritikk bør unngås eller dysses ned, og at slikt ‘opprør’ er opphavet til mye ondt.
Min kritikk går ut på at kristne ledere ofte er for raske til å stemple oppriktige spørsmål som ‘opprørsk’ eller upassende. Hva kommer dette av? Vi har blitt vant til at undervisningen skal komme i form av en monolog fra kyndig personell og leveres fra en talerstol. Problemet med denne praksisen er bare at det blir lite rom for meningsbryting! Uten et fora for åpen og ærlig debatt står man i fare for å stagnere – fremgangen vil rett og slett utebli. La meg forklare nærmere.
Kort innpå her. Vil bare tipse mine kjære lesere (om det er noen igjen) om to debatter jeg deltar i på verdidebatt.no. Den ene debatten startet jeg, under tittelen “Makt; en kristen verdi?“. Den andre debatten har jeg bare kommentert på, og den heter “Tenke sjæl“. Stikk gjerne inn og les, tenk og delta om du føler for det :)
Det er kaldt. Sånn sett passer det perfekt med varme minner fra sommerferien, majestetiske fjell og varme hav. Du får blant annet se undervannsfilming av Jonas og Andreas, og Johannes som tar helt av bak roret på den store seilbåten. Denne gangen er ikke klippene 100% kronologiske, men det er ikke langt unna. Neste hverdagsklipp vil “hoppe” litt tilbake i tid og ta med det litt mer video fra Rosendal. Nå gjenstår det bare å se hverdagsklippene, og drømme seg tilbake til varmere tider! (Og som alltid, kan kan se filmen i høy oppløsning ved å trykke på vimeo-logoen)
Et nytt år bør følges opp med refleksjon og ville gjetninger om hva som venter oss i tiden som kommer – don’t you think? Jeg mener jo som kjent litt om mye rart, så da sømmer det seg å lufte litt tanker før vi beveger oss inn i 2010 :) Bare så dere er advart; dette blir ikke en strukturert rekke med tanker. Her kommer det litt hulter til bulter.
Skriv inn et søkeord og trykk enter.
Copyright © 2009. All rights reserved.
RSS Feed / Denne bloggen benytter Wordpress og Modern Clix, et tema av Rodrigo Galindez.
