Hvorfor er evigheten så vanskelig å forstå?

Hva er egentlig der ute? Bak himmelen slik vi ser den, bak alle stjernene og bak alt det vi ikke kan se?

Virkeligheten er så stor at det til tider kan føles helt … uvirkelig. Prøv å tenk deg hva som var før alt ble til. Og før det igjen. Eksisterte ikke tiden? Var alt et stort “ingenting”?

Det er mange spørsmål man kan stille seg i denne verden, men disse kan vår fornuft aldri forstå eller forklare fullt ut.

Tenk å kunne fly ut blant solene og stjernene, forbi nabogalakser og stjernetåker – raskere en lysets hastighet! Fantasien vår strekker nok ikke til. Våre mikroskopiske hjerner er ingenting sammenlignet med hvor stort alt rundt oss er. Hjerne vs. galakse = kosmisk størrelsesforskjell. Og galakser finnes det jo milioner av!

 Nei … vi lever fortsatt i en virkelighet med spørsmål det ikke finnes absolutte svar på. Tross all vitenskap og teknologi. Vi er nok svakere og mindre en vi liker å tro. Det er derfor vi bør ta vare på hverandre, og være ydmyke overfor mennesker vi møter på vår vei.
 Livet får et litt annet perspektiv når man ser seg selv utenifra. Langt bortenifra.

(Skrevet av megselv den 24. januar 2007 kl 00:48)