Hvorfor legger befolkningen i Norge på seg?

… når “alle” spiser mindre fett, og mer grønt. All statistikk viser at nordmenn blir tyngre og tyngre for hvert år som går. I flere tiår har fettet fått skylden, noe som også har blitt gjenspeilet i butikkenes produktutvalg – 43% mindre fett! osv…

Da jeg satt på do og leste i et legetidsskrift kom jeg over en intressant artikkel som hevdet at karbohydratene har havnet i skyggen av fettet. I friske vendinger forklarer Tor Ole Kjellevand i et brev til redaktøren hvilken effekt karbohydratene har på menneskekroppen. Det skal også sies at brevet delvis er skrevet som et svar til et annen innsender som hevdet at løsningen på fedmeproblemet var å doble bensinprisene…

Her kommer brevet sitert i sin helhet. Du kan også lese det på tidsskriftet.no. Mindre sukker og normal aktivitet er nok en sunn balanse :)

Sukkeret er farligere enn bilen

Pernille Nylehn gir i Tidsskriftet nr. 22/2008 manglende aktivitet skylden for overvektsepidemien (1). Grunnen til dette er at overvekten fortsetter å gripe om seg til tross for at vi spiser mindre mettet fett og mer grønnsaker og frukt. Hun har rett i at ungdommen i dag beveger seg mindre enn det vi gjorde, og hun har også rett i at vår manglende aktivitet er et helseproblem. Men hun trekker feil konklusjon. Vi fortsetter å gå opp i vekt, ikke på tross av, men på grunn av at vi spiser mindre mettet fett enn tidligere.

Vi er blitt fortalt at fett er usunt, særlig mettet fett, og at vi må redusere fettinntaket. Det fører til at vi spiser mer karbohydrater, noe som øker blodsukkeret og etter hvert insulinresistensen. Dermed må kroppen produsere stadig mer insulin, som gjør at fettet lagres i kroppen. Inntak av alle karbohydrater trigger insulinresponsen, i motsetning til inntak av fett.

På ernæringsspesialistenes anbefaling spiser vi mindre og mindre fett og blir fetere og fetere, samtidig som forekomsten av diabetes type 2 øker eksplosjonsaktig. Når skal det bli klart for alle at de kostholdsråd som våre såkalte kostholdseksperter gir oss, tar livet av oss?

I en ny studie har man sammenliknet vektnedgang ved fettfattig kost, middelhavskost og karbohydratfattig kost (2). Personene i den siste gruppen hadde størst vektnedgang, selv om de som spiste karbohydratfattig kost var den eneste gruppen som ikke fikk kalorirestriksjon. De hadde også lavere kolesterolnivå etter to år enn gruppen som spiste fettfattig kost.

I stedet for å doble prisen på bensin og legge restriksjoner på bruk av bilen som Nylehn foreslår, vil jeg skattlegge karbohydratene og forby sukkeret. Vi trenger et paradigmeskifte innen ernæringsfaget og vi trenger det nå.