Fremtiden begynner i dag

Det er lett å bli oppgitt over menneskets tilstand, over våre regjeringer og korporasjoner som har makten i vår verden. Det er så mye urettferdighet og korttenkthet som ikke gagner noen av partene i lengden. Betyr det at vi skal gi opp og la verden seile sin egen sjø? Eller har vi faktisk en reel mulighet til å endre våre omgivelser?

Det første vi som enkeltmennesker må gjøre for ikke å miste håpet, er å bryte utfordringene ned i størrelser vi kan påvirke og forstå. Vi må velge å være proaktive, gjøre det som er motsatt av det negative. Istedenfor å resignere, kan vi lete etter løsninger som involverer et personlig engasjement – oppgaver som er overkommelig og som faktisk kan gjennomføres.

Det finnes et konkret eksempel på en slik proaktiv løsning: “Transition Towns”. På godt norsk: “Overgangsbyer”. Overgang til hva da? Hovedtanken er at tettsteder og byer skal gå fra å være avhengig av globale ressurser for å overleve, til å bli selvforsynt med mat, energi, viktig kunnskap osv. En slik endring skjer ikke over natten — derav “Overgangsby”. La meg sitere et bra ordtak som forklarer filosofien bak initiativet:

You never change things by fighting the existing reality.
To change something, build a new model
that makes the existing model obsolete.

Du forandrer aldri ting ved å kjempe imot den eksisterende virkeligheten.
Hvis man ønsker å forandre noe, bygg en ny utgave
som gjør den gamle utgaven overflødig.

– Buckminster Fuller

Konseptet ble til da læreren Rob Hopkins så filmen “The end of Suburbia” sammen med sin skoleklasse. Filmen utforsker hva som vil skje de neste tiårene, når den billige energien blir sjeldnere og mer kostbar. Hopkins og elevene så behovet for endring, og utviklet ideen om hvordan de kunne forandre både seg selv og sine lokalsamfunn på en aktiv og positiv måte. I dag er det over 200 områder som offisielt er med i initiativet, og en rekke andre byer er i prosessen med å vurdere om de skal bli med.

Hopkins og elevene satt eksperimentet igang i sin lokale by, Totnes (UK) i 2005. De begynte med å arrangere foredrag og samtalekvelder for innbyggerne. Interessen økte raskt, og de lokale politikerne kunne ikke noe annet enn å ta engasjementet på alvor. Det første steget de tok for å forandre sin by, var med andre ord opplysning, kunnskap og samtale. Da folk i byen fikk øynene opp for utfordringene de sto overfor de neste tiårene, eksploderte ideene og engasjementet! Alle hadde noe å bidra med, og lokalsamfunnet ble som en direkte følge av dette, knyttet tettere sammen. Overgangen bestod ikke av ferdigtygde politiske avgjørelser hvor innbyggerne i beste fall måtte stemme for eller imot – nå var det de selv som i fellesskap la planer, organiserte og dro igang tiltakene som ble foreslått!

Grunnen til at dette konseptet har spredd seg så fort på kun et par år, er at det ikke er snakk om en topptung og gjennomorganisert struktur. Hele ideen går ut på at hver by har sine behov og særegenheter, som gjør at ingen andre enn lokalbefolkningen selv er bedre rustet til å forme byens fremtid. Kunnskapen om utfordringene er den samme, konseptet om samtaler og opplysning er det samme, men løsningene vil være vidt forskjellige nettopp fordi menneskene og byene er forskjellige.

Grunnleggeren, Rob Hoppkins, prøver å sammenfatte bevegelsens kjerne med disse punktene.

  • Viral: Konseptet sprer seg kjapt, og dukker opp der man minster forventer det.
  • Open Source: Det er en modell som folk former selv og får et eierforhold til, og ideen utvikles, deles og spres uten å koste noe.
  • Selvorganisert: Den blir ikke kontrollert fra sentralt hold, men videreutvikles av dem som tar det lokale initiativet.
  • Løsningsorientert: Det er naturlig nok et positivt tiltak som ikke fokuserer på å demonstrere mot alt som gjøres feil av andre. Initiativet oppmuntrer deltagerne til å se for seg en bedre verden, en virkelighet hvor man har tatt inn over seg de naturlige begrensningene som eksisterer.
  • Prosessbasert: Man lærer kontinuerlig, både fra suksess og feiltrinn. Man redefinerer seg selv etterhvert som man finner ut hva som virker og hva som ikke virker.
  • Klargjørende: Tiltaket tilbyr en klar definisjon av hvor menneskeheten befinner seg i dag, basert på den beste vitenskapen som er tilgjengelig.
  • Tar hensyn til sted og størrelse: Overgangene ser forskjellige ut overalt hvor de finner sted.
  • Historisk: Den forsøker å bevisstgjøre deltakerne på de utrolige muligheter vi har nå, og hvor mye vi kan oppnå, sett i historisk sammenheng.
  • Gøy: Sist men ikke minst; hvis det ikke er morsomt, så gjør du noe feil :)

Jeg tror en slik innfallsvinkel er en bedre måte å løse problemene på, enn kun å ytre vår misnøye om alt som er feil. Begynner vi ikke med oss selv, kan vi heller ikke forvente at andre skal gjøre det! Jeg tror også at vår overdrevne tillit til at politikerne skal snuse seg frem til de beste løsningene, bør erstattes med en tro på vår egen evne til å forandre våre omgivelser. Hvis nok mennesker får et aktivt, opplyst og kunnskapsrikt forhold til utfordringene vi står overfor, så må politikerne tilpasse seg folkets ønsker.

Vår fremtid begynner i dag, og den formes av de valgene vi tar i dette øyeblikk. Uten konkret og nøyaktig kunnskap om våre omgivelser vil vi ta dårlige og ubevisste valg, som igjen fører oss lengre inn i den koselige boblen vi i den vestlige verden lever i. Kun ved å samtale og utforske dagens virkelighet sammen, kan vi forme vår fremtid. Slik begynner vi på prosessen med å endre valgene vi tar idag.