Det er lett å bli oppgitt over menneskets tilstand, over våre regjeringer og korporasjoner som har makten i vår verden. Det er så mye urettferdighet og korttenkthet som ikke gagner noen av partene i lengden. Betyr det at vi skal gi opp og la verden seile sin egen sjø? Eller har vi faktisk en reel mulighet til å endre våre omgivelser?
Teksten er hentet fra tidsskriftet “Vår Verden” nr. 3 1978, forfattet av Arvid Wold. Teksten er noe forkortet og modifisert. Jeg har skrevet av en del avsnitt fra den første delen av artikkelen – den andre halvparten er publisert i neste nummer. Det har jeg ikke for hånden nå, men jeg skal se om jeg klarer å oppdrive det!
I dag er det en gryende interesse for det som har med selvberging å gjøre, – et uttrykk for den økte erkjennelse av den “avstumping” både av mennesker, natur og miljø, nasjonalt og globalt, som vår teknifiserte og industrialiserte samfunnsform har som konsekvens.
En side av den menneskelige “avstumping” skjer gjennom vår ernæringspraksis. Tema i denne artikkelen er viktige ernæringsmessige aspekter i et selvbergingsperspektiv.
Verden har de siste hundre årene gjennomgått en enorm forandring når det kommer til forbruk og ressursutvinning. Idag tar den vestlige verden disse godene for gitt – den oppvoksende generasjonen vet knapt om noen annen virkelighet en den vi lever i nå. Men – hvor lenge kan jorden gi oss nok energi og ressurser til å opprettholde dagens levestandard? Har vårt forbruksnivå en utløpsdato?
Skriv inn et søkeord og trykk enter.
Copyright © 2009. All rights reserved.
RSS Feed / Denne bloggen benytter Wordpress og Modern Clix, et tema av Rodrigo Galindez.
